onsdag

Never ever give up



Ok. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å få ferdig en master med helbetennlse i venstrearmen. Først trudde jeg at vondten gjaldt litt nakkevinkelsoving ei natt, men det pleier vanligvis å gå over etter et par dager. Etter to uker dro jeg avgårde til doktordama med den beskjeden om at alt fra stivt fra nakken og ned til pekefingeren. Plutselig hadde jeg ei resept på betennelsesdepende i labben, ei strømpe på armen og et forbud mot å løfte tungt. Og beskjed om å hvile armen et par dagen og ta ut egenmelding. Det siste har jeg ikke gjort, men jeg må gjøre det ellers har jeg en trussel om sjukemelding svevende over knollen på meg. Og det er ikke aktuelt ettersom klassen min driver med fordypningsframføringer og det er premiere med teaterlaget til uka. Da skal ikke jeg være sjukemeldt, og sånn er det med den saken. 

En senebetennelse kan gå over på ei uke, eller den kan vare i fire-fem måneder. Hvis det siste der kicker inn, så kan jeg bare si hadetpåbadet til både bloggen og masteren dette semesteret. Og det er pr. dags dato ikke en veldig fristende tanke. Forskyvninger gir opphopinger og opphopinger gir bare masse krøll. Det veit jeg alt om. Så akkurat nå sitter jeg med min egen forvirra skalle og lurer på hva jeg skal finne på i nærmeste framtid. 

Og ja, det gjør faktisk vondt å løfte på sin egen veske. Her gjelder det å ikke gi opp håpet. 

Les også: 

4 kommentarer:

  1. Usj så kjedelig :( Jeg håper det går fort over. Jeg fikk slimposebetennelse i skulderen for fire år siden, og sliter fortsatt med det. Til tider er skulderen veldig vond, men jeg har lært meg å leve med det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Oi! Det hørtes heller ikke godt ut. Er det kronisk??

      Slett
  2. God bedring og madde lykke til!

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...