Huset med den blinde glassveranda

Denne boka av Herbjørg Wassmo kom ut samme året som undertegnede blei født, og var forfatterens spede start på et langt forfatterliv. Romanen er anslaget i noe som er typisk hos Wassmo; kvinner, nordnorskhet og misbruk. Når en veiver disse sammen i en bolle, så blir det nødvendigvis ei kake med krutt!

Tora vokser opp nordpå som tyskerunge. Bare det i seg sjøl gir henne et langt dårligere utgangspunkt enn andre barn. Mora har gifta seg med en mann som har en forkrøpla arm og et alkoholproblem. For min del hang jeg meg veldig opp i den armen fordi den aleine får stefaren til å virke hundre ganger nifsere. Vanligvis har ikke nifse folk krokete armer, men fordi at 'farligheten' ikke beskrives direkte - så gir den armen hint om hva som foregår bak husets fire vegger.

Romanen er brutal, noe som kjennetegner Wassmo (les om den 'Et glass melk, takk' her). Men med tanke på at den kom ut på tidlig 80-tallet, så er det et modig stykke litteratur sett i sammenheng med sin samtid. Og den er minst like aktuell i dag.

Tweet